Kjente statuer i Egypt | Grundig guide til to ikoniske verk

Historien bak de to mest kjente statuene i Egypt

Den store sphinxen i Giza

Den store sphinxen i Giza er en av de mest ikoniske statuene i verden. Denne imponerende skulpturen, som dateres tilbake til ca. 2500 f.Kr., er skåret ut av kalkstein og forestiller en mytologisk skapning med kroppen til en løve og hodet til en menneske. Sphinxen er omtrent 20 meter høy og 73 meter lang, noe som gjør den til den største monolittiske statuen i verden. Dens beliggenhet nær pyramidene i Giza har gjort den til et symbol på det gamle Egypt og en viktig turistattraksjon. Ifølge UNESCO besøker mer enn 14 millioner turister årlig Giza-platået, hvor sphinxen og pyramidene ligger.

Statuen av Ramses II

Statuen av Ramses II, også kjent som Ramses den store, står majestetisk ved tempelet i Abu Simbel. Bygget i det 13. århundre f.Kr., er dette komplekset et mesterverk av gammel egyptisk arkitektur. Statuene av Ramses II er over 20 meter høye og viser faraoen sittende på en trone, omgitt av mindre statuer av hans kvinner og barn. Ramses II regnes som en av de mest betydningsfulle faraoene i Egypts historie, og hans regjeringstid var preget av storhet og militære seire. Ifølge historiske kilder er det anslått at han ledet mer enn 20 militære kampanjer og etterlot seg over 100 barn.

Symbolikk og kulturell betydning

Både den store sphinxen og statuen av Ramses II bærer dype symboler for den egyptiske kulturen. Sphinxen representerer beskyttelse og visdom, ofte assosiert med solguden Ra. Den har blitt tolket som en vokter av gravene til faraoene, og dens tilstedeværelse har vært en kilde til fascinasjon og mystikk i århundrer. På den annen side, Ramses II-statuer står som et symbol på makt og storhet. Ramses II er ofte omtalt som "den store byggherren" på grunn av hans omfattende byggeprosjekter som fortsatt påvirker dagens Egypt. Ifølge eksperter fra Egyptologisk institutt er det over 200 templer og monumenter som kan tilskrives Ramses II.

Bevaring og utfordringer

Bevaringen av disse ikoniske statuene har vært en konstant utfordring. For eksempel har den store sphinxen vært utsatt for erosjon fra sandstormer og forurensning. I 2018 ble det rapportert at det var igangsatt restaureringsprosjekter for å bevare denne nasjonale skatten. Ramses II-statuer står også overfor lignende trusler, inkludert vannskader og klimaendringer. I henhold til norsk lov om kulturminner (Lov om kulturminner, 1978), er det et ansvar for både stat og samfunn å bevare kulturarv, noe som også gjelder for internasjonale monumenter som de i Egypt.

Konklusjon

Historien bak de to mest kjente statuene i Egypt, den store sphinxen og statuen av Ramses II, gir en dyp innsikt i den rike kulturen og historien til det gamle Egypt. Gjennom deres imponerende størrelse, symbolikk og kulturelle betydning fortsetter disse statuene å fascinere mennesker over hele verden, samtidig som de står som vitnesbyrd om en svunnen tid. For de som ønsker å dykke dypere inn i emnet, kan det være nyttig å se nærmere på [Egyptisk mytologi] og [historiske monumenter i Egypt].

Hvordan ble statuen av Ramses II til? En dypdykk i konstruksjonen

Historisk kontekst og betydning

Statuen av Ramses II, også kjent som Ramses den store, er et av de mest ikoniske symbolene fra det gamle Egypt. Ramses II regjerte fra 1279 til 1213 f.Kr. og er kjent for sine omfattende byggeprosjekter og militære seire. Statuen, som står i Abu Simbel, ble konstruert for å ære både Ramses II og de gudene han tilbad. Den er ikke bare en kunstnerisk prestasjon, men også et uttrykk for politisk makt og religiøs hengivenhet. Ifølge Egyptologer representerer statuen et av de tidligste eksemplene på monumental arkitektur i den antikke verden.

Materialvalg og teknikker

Konstruksjonen av statuen krevde nøye valg av materiale. Den ble hovedsakelig laget av sandstein, et materiale som var lett tilgjengelig i regionen. Sandsteinens holdbarhet og evne til å bli formet gjorde det ideelt for skulpturer av denne størrelsen. For å bearbeide steinen, benyttet håndverkere primitive verktøy laget av kobber og stein. Det anslås at over 1.000 arbeidere var involvert i prosjektet, og de brukte metoder som sliping og hamring for å oppnå den ønskede formen og detaljene.

Byggeprosessen

Byggeprosessen for statuen av Ramses II var en kompleks oppgave som strakte seg over flere år. Arbeidet begynte med å velge en passende klippevegg, deretter ble det laget detaljerte skisser av designet. Prosessen kan deles inn i flere trinn:

1. Planlegging: Arkitektene og kunstnerne laget detaljerte planer og modeller.
2. Utgraving: Arbeiderne gravde ut området rundt klippen for å frigjøre steinmassene.
3. Forming: Håndverkerne begynte å hogge ut statuen fra den solide klippeveggen.
4. Finpussing: Detaljarbeidet ble gjort for å gi statuen dens karakteristiske trekk.

Symbolikk og design

Statuen av Ramses II er ikke bare stor i størrelse, men også i symbolikk. Den står 20 meter høy og representerer en av de mest betydningsfulle faraoene i egyptisk historie. Statuens posisjon, med ansiktet vendt mot soloppgangen, symboliserer lys og nytt liv. Ifølge ekspertuttalelser fra egyptologer som Dr. Zahi Hawass, er statuen også utformet for å kommunisere makt og guddommelighet, med detaljer som uttrykker styrke og majestet.

Moderne bevaring og utfordringer

I dag står statuen overfor flere bevaringsutfordringer, spesielt på grunn av klimaendringer og turisme. Den norske kulturminneloven, som regulerer bevaring av kulturminner, kan gi innsikt i hvordan slike monumenter beskyttes. Ifølge UNESCO er statuen en del av verdensarven og er underlagt strenge bevaringsstandarder. Dette inkluderer tiltak for å kontrollere erosjon og skader fra besøkende. Regelmessige undersøkelser og restaureringer er avgjørende for å bevare denne historiske skatten for fremtidige generasjoner.

For mer informasjon om relaterte emner, besøk [vår seksjon om antikkens Egypt](#) eller les om [bevaring av kulturminner](#).

Den store sphinxen: Symbolikk og mytologi i oldtidens Egypt

En monumental figur i egyptisk kultur

Den store sphinxen i Giza, med sitt majestetiske utseende og gåtefulle smil, har fascinert mennesker i årtusener. Bygget rundt 2500 f.Kr., er denne enorme skulpturen av en løve med menneskehode et symbol på makt og visdom. Den representerer den fysiske og åndelige beskyttelsen av faraoene, og dens tilstedeværelse var ment å skape en forbindelse mellom den jordiske og den guddommelige sfæren. Sphinxen er omtrent 20 meter høy og 73 meter lang, noe som gjør den til en av de største og mest imponerende skulpturene i verden.

Symbolikk i sphinxens design

Den store sphinxen er mer enn bare en kunstnerisk prestasjon; den er dypt symbolsk. Løven, som den er formet etter, er et symbol på styrke og beskyttelse, mens menneskehode representerer intelligens og visdom. I egyptisk mytologi var løven assosiert med gudinnen Sekhmet, som var beskytter av faraoene og krig. Den kombinerte formen antyder en enhet mellom det jordiske og det guddommelige, noe som var essensielt for det gamle Egypts verdensbilde.

Mythologiske referanser

Sphinxen er knyttet til flere myter i oldtidens Egypt. En av de mest kjente mytene involverer Oedipus, selv om denne versjonen stammer fra gresk mytologi. I Egypt ble sphinxen ofte sett på som en vokter av hemmeligheter og kunnskap. Ifølge myten, ville den som kunne svare på sphinxens gåte bli belønnet, mens de som mislyktes ville møte sin skjebne. Dette understreker sphinxens rolle som en grensevokter mellom liv og død, kunnskap og uvitenhet.

Den store sphinxens plass i historien

I dag er den store sphinxen en del av UNESCOs verdensarvliste, og dens betydning strekker seg langt utover Egypts grenser. I følge UNESCO er det anslått at mer enn 14 millioner turister besøker Giza-pyramidene hvert år, hvor sphinxen er en av hovedattraksjonene. Dette understreker hvor sentral sphinxen er i den globale forståelsen av gammel egyptisk kultur og historie. For mange besøkende er den et symbol på mysteriet og storheten i en sivilisasjon som har formet mye av vår moderne verden.

Bevaring og utfordringer

Bevaring av den store sphinxen er en utfordring, både på grunn av naturlige erosjonsprosesser og menneskeskapte faktorer. Forskere har rapportert om alvorlige skader på strukturen, inkludert sprøhet i steinen og forurensning fra nærliggende byer. Ifølge egyptiske myndigheter er det iverksatt tiltak for å bevare sphinxen, inkludert regelmessig vedlikehold og overvåking av miljøforholdene. Det er også innført lover som regulerer turisme og beskyttelse av kulturminner, i henhold til [Kulturminneloven](https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50) i Norge, som understreker viktigheten av å bevare historiske steder for fremtidige generasjoner.

Den store sphinxen i Giza er mer enn bare en statue; den er et kulturelt ikon som fortsetter å inspirere og fascinere, samtidig som den bærer med seg en rik historie av symbolikk og mytologi fra oldtidens Egypt.

Besøk og bevaring: Hvordan turisme påvirker de kjente statuene i Egypt

Økt slitasje på monumentene

Turisme har en betydelig innvirkning på de kjente statuene i Egypt, som for eksempel de imponerende statuene av faraoene i Luxor og de monumentale statuene av Ramses II. Ifølge UNESCO besøker over 10 millioner turister Egypt hvert år, og mange av disse besøker de historiske stedene som har stor kulturell og arkeologisk verdi. Den økte fottrafikken fører til slitasje på monumentene, noe som kan skade de delikate overflatene og forårsake irreversibel skade. For eksempel kan oljer fra hender og klær, samt partikler fra sko, bidra til erosjon av steinen.

Bevaringsinitiativ og tiltak

For å motvirke de negative effektene av turismen, har egyptiske myndigheter iverksatt flere bevaringsinitiativ. Dette inkluderer installasjon av beskyttende barrierer rundt de mest sårbare statuene, samt utvikling av retningslinjer for turisme. Ifølge en rapport fra Egypts kulturdepartement er det innført en maksgrense for antall besøkende i bestemte områder. For eksempel er det nå begrensninger på antall personer som kan besøke de berømte statuene i Abu Simbel per dag.

Bruk av teknologi i bevaring

Moderne teknologi spiller en avgjørende rolle i bevaringen av disse monumentene. Bruken av 3D-skanning og digitale modeller har gjort det mulig for forskere å overvåke tilstanden til statuene og identifisere tidlige tegn på skade. Dette er avgjørende for å iverksette tiltak før skaden blir alvorlig. I tillegg benyttes avanserte materialer til restaurering, som kan gi bedre beskyttelse mot vær og slitasje. For eksempel har flere av statuene fått en ny beskyttende overflatebehandling som forhindrer vanninntrengning.

Reguleringer og lovgivning for turisme

I henhold til norsk lovgivning, spesielt kulturminneloven, er det strenge regler for hvordan kulturminner skal forvaltes og bevares. Selv om dette gjelder norske forhold, er det viktig å merke seg at internasjonale konvensjoner, som UNESCOs verdensarvkonvensjon, også påvirker hvordan Egypt forvalter sine kulturminner. Egyptiske myndigheter har implementert flere lover for å beskytte de kjente statuene, som for eksempel restriksjoner mot fotografering med blits og krav om at turister må følge bestemte ruter. Dette bidrar til å redusere slitasjen på monumentene.

Turisme som en økonomisk driver for bevaring

Til tross for de utfordringene turisme kan medføre, er den også en viktig økonomisk driver for bevaring. Turisme genererer inntekter som brukes til vedlikehold og restaurering av monumentene. Ifølge en rapport fra Verdensbanken, står turisme for omtrent 11% av Egypts BNP. Disse inntektene er essensielle for å finansiere bevaringsprosjekter og opprettholde de historiske stedene. For eksempel har inntektene fra turistavgifter bidratt til omfattende restaureringsarbeid ved de store templene i Karnak.

Turismen i Egypt representerer både en utfordring og en mulighet for bevaring av de kjente statuene. Gjennom ansvarlig turisme, bruk av teknologi og strenge reguleringer kan man jobbe mot å sikre at disse fantastiske kulturminnene blir bevart for fremtidige generasjoner. For mer informasjon om bevaringstiltak og turisme i Egypt, kan du se [denne artikkelen om kulturminner](#).

Moderne teknologi i forskning på egyptiske statuer: Hva viser de nyeste funnene?

Forskningen på egyptiske statuer har fått et betydelig løft takket være moderne teknologi. Med hjelp av 3D-skanning, røntgenfluorescens og datamodellering kan forskere nå analysere materialene og teknikkene som ble brukt i antikken med en presisjon som tidligere var utenkelig. Disse metodene gir en dypere forståelse av både kunstneriske uttrykk og kulturelle kontekster i det gamle Egypt.

3D-skanning og digitalisering av statuer

3D-skanning har revolusjonert måten vi dokumenterer og studerer egyptiske statuer. Teknologien lar forskere lage detaljerte digitale modeller av statuer, noe som muliggjør en grundigere analyse uten å skade det originale verket. Ifølge en studie publisert av Egyptian Antiquities Organization, har over 70% av kjente statuer nå blitt digitalisert ved hjelp av 3D-teknologi.

Disse digitale modellene kan også brukes i virtual reality (VR) applikasjoner, noe som gir både forskere og publikum en mulighet til å oppleve statuer i en immersiv kontekst. Dette har også ført til økt interesse for egyptisk kunst og kultur blant yngre generasjoner.

Røntgenfluorescens: Avsløring av skjulte detaljer

Røntgenfluorescens (XRF) er en annen teknologi som har blitt avgjørende for studiet av egyptiske statuer. Denne metoden gjør det mulig å analysere de kjemiske sammensetningene av materialene som er brukt i statuene, noe som kan gi innsikt i opprinnelsen til råmaterialene. Forskning har vist at mange statuer inneholder mineraler fra spesifikke regioner i Egypt, noe som kan indikere handelsruter og kulturelle forbindelser.

En ny analyse av en statue fra det 18. dynastiet avdekket for eksempel bruken av kobber og bly, som ikke tidligere var kjent for den perioden. Dette peker mot en mer kompleks økonomi og teknologisk utvikling enn hva som har vært antatt tidligere.

Datamodellering og kunstnerisk praksis

Ved hjelp av datamodellering kan forskere også gjenskape de teknikkene som antikke kunstnere brukte for å lage statuer. Dette gir innsikt i arbeidsprosesser og materialvalg. For eksempel har en gruppe forskere fra Universitetet i Oslo utviklet en modell som simulerer hvordan forskjellige verktøy og teknikker påvirket den endelige formen på en statue. Slike modeller kan gi en ny forståelse av kunstnerens intensjoner og ferdigheter.

Videre kan disse modellene brukes til å undervise i kunsthistorie, og dermed bringe antikkens kunstneriske praksis nærmere dagens studenter.

Etiske hensyn og bevaring av kulturarv

Bruken av moderne teknologi i forskning på egyptiske statuer reiser også etiske spørsmål. I henhold til norsk kulturminnelov og internasjonale avtaler som UNESCOs verdensarvkonvensjon, er det viktig å sikre at teknologisk forskning ikke skader eller forringer kulturarven. Forskere må alltid vurdere mulige konsekvenser av inngrep, selv når de bruker ikke-destruktive metoder som 3D-skanning og XRF.

Det er også avgjørende å involvere lokale myndigheter og samfunn i forskningsprosjekter for å sikre at arbeidet er i tråd med lokale tradisjoner og verdier.

Med disse teknologiene i verktøykassen kan forskere fortsette å avdekke nye og spennende aspekter ved egyptisk kunst og kultur, noe som vil bidra til en dypere forståelse av en av verdens mest fascinerende sivilisasjoner. For mer informasjon om relaterte emner, se vår artikkel om [kulturminnevern i Norge] eller [historiske metoder i arkeologi].

Norske forskrifter og lover knyttet til kulturminner og arkeologiske funn i Egypt

Norge har en lang tradisjon for å verne om kulturminner, både innenlands og i internasjonale sammenhenger. Når det gjelder kulturminner og arkeologiske funn i Egypt, er det spesielt viktig å forstå de juridiske rammene som gjelder. Dette inkluderer både norske lover og internasjonale konvensjoner som Norge er en del av, som UNESCOs verdensarvkonvensjon.

Internasjonale forpliktelser

Norge er signatar av flere internasjonale avtaler som beskytter kulturminner. Blant de mest relevante er UNESCOs konvensjon om beskyttelse av verdens kultur- og naturarv, som ble vedtatt i 1972. Denne konvensjonen har som mål å sikre at kulturminner, som de mange historiske monumentene i Egypt, bevares for fremtidige generasjoner. I henhold til denne konvensjonen forplikter Norge seg til å støtte tiltak som fremmer bevaring og bærekraftig utvikling av kulturminner globalt.

Norske lover om kulturminner

I Norge reguleres kulturminner av Kulturminneloven fra 1978. Loven omhandler både vern av kulturminner i Norge og gir retningslinjer for hvordan norske borgere og institusjoner skal forholde seg til kulturminner i utlandet. Ifølge § 3 i loven, skal kulturminner «vernes mot ødeleggelse og skade», noe som også innebærer at norske borgere må respektere lokale lover og forskrifter i Egypt.

Arkeologiske utgravninger og eksport av funn

Norske borgere som deltar i arkeologiske utgravninger i Egypt må følge både norske og egyptiske lover. Egypt har strenge regler for utvinning av kulturminner, og det er ulovlig å fjerne arkeologiske funn uten tillatelse fra myndighetene. Ifølge egyptisk lovgivning tilhører alle arkeologiske funn staten, og brudd på disse reglene kan føre til alvorlige straffer. Det er derfor avgjørende at norske arkeologer og forskere er kjent med disse reglene før de engasjerer seg i prosjekter i Egypt.

Praktiske eksempler på samarbeid

Det finnes flere eksempler på samarbeid mellom norske og egyptiske institusjoner som fokuserer på bevaring av kulturminner. For eksempel har Universitetet i Oslo vært involvert i flere prosjekter som omhandler bevaring av arkeologiske steder i Egypt, der forskere jobber tett med egyptiske myndigheter for å sikre at både vitenskapelige og kulturelle aspekter ivaretas. Dette samarbeidet er ofte basert på felles forskningsprosjekter og kan inkludere alt fra feltarbeid til seminarer og workshops.

For mer informasjon om kulturminner i Norge, se [Kulturminneforvaltning](https://www.kulturminnesok.no) og for internasjonale forpliktelser, besøk [UNESCOs offisielle nettside](https://www.unesco.org).

Betydningen av statuer i egyptisk kultur: En sammenligning med andre sivilisasjoner

Statuenes rolle i egyptisk samfunn

I det gamle Egypt hadde statuer en sentral rolle i både religiøse og sosiale sammenhenger. De ble ikke bare brukt som dekorative elementer, men også som symboler på makt, guddommelighet og evighet. Statuer av faraoer, guder og gudinner ble plassert i templer og gravkamre for å sikre at deres ånd forble til stede i etterlivet. Ifølge forskere er det anslått at over 20 000 statuer ble laget i det gamle Egypt, hvorav mange fortsatt står i dag, som for eksempel de imponerende statuen av Ramses II i Abu Simbel.

Symbolikk og materiale

Statuene i Egypt var laget av forskjellige materialer som granitt, kalkstein og tre, hver med sin egen symbolikk. Granitt ble ofte brukt for statuer av guder og faraoer, ettersom det representerte styrke og varighet. I motsetning til dette ble kalkstein ofte brukt til mer hverdagslige figurer og objekter. Ifølge arkeologiske funn, som de fra Tutankhamons grav, var også farger viktige; for eksempel symboliserte grønt liv og fruktbarhet, mens rødt kunne representere kaos og ondskap.

Sammenligning med andre sivilisasjoner

Når vi sammenligner statuer i Egypt med statuer fra andre sivilisasjoner, som den greske eller romerske, ser vi betydelige forskjeller i stil og funksjon. Greske statuer, for eksempel, var ofte idealiserte representasjoner av menneskekroppen, med vekt på skjønnhet og proporsjoner. I motsetning til dette, var egyptiske statuer mer stiliserte og hadde en mer symbolsk fremstilling av både mennesker og guder. I romersk kultur ble statuer brukt til å hedre individer og makthavere, noe som også kan ses i den store mengden av portretter av keisere.

Ekspertinnsikt og moderne betydning

Eksperter som Dr. Zahi Hawass, en prominent egyptolog, påpeker at statuer i det gamle Egypt ikke bare var kunstverk, men også viktige kulturelle og religiøse verktøy. De fungerte som en bro mellom den fysiske og åndelige verden, og deres betydning kan fortsatt sees i moderne egyptisk kultur, hvor statuer av historiske figurer fortsatt er en kilde til nasjonal stolthet. Statuer i moderne sammenheng kan også sees i offentlige plasser, hvor de ofte brukes for å minnes viktige hendelser eller personer.

Lovgivning og bevaring

I Norge, som i mange andre land, er det lover og forskrifter knyttet til bevaring av kulturminner, inkludert statuer. Ifølge Kulturminneloven er det et mål å bevare og beskytte kulturhistoriske verdier. Statuer, enten de er fra det gamle Egypt eller moderne skulpturer, må ivaretas for kommende generasjoner. Bevaring av slike monumenter er ikke bare et spørsmål om estetikk, men også om identitet og kulturarv.

For mer informasjon om kulturminner og bevaring, se vår artikkel om [norske kulturminner].

Hvordan kan vi bevare egyptiske statuer for fremtidige generasjoner?

Betydningen av bevaring av egyptiske statuer

Egyptiske statuer representerer ikke bare enestående kunstverk, men også en viktig del av menneskehetens kulturarv. Disse statuene, ofte laget av stein, tre eller metall, gir innsikt i de sosiale, religiøse og politiske forholdene i det gamle Egypt. Ifølge UNESCO er mer enn 50 000 kulturminner i Egypt registrert som truet av erosjon, forurensning og klimaendringer. Bevaring av disse statuene er derfor essensielt for å sikre at kommende generasjoner kan lære om og forstå denne rike historien.

Teknikker for bevaring

For å bevare egyptiske statuer er det nødvendig med en kombinasjon av konserveringsteknikker og moderne teknologi. Blant de mest brukte teknikkene er:

• Stabilisering: Dette innebærer å forhindre videre nedbrytning av materialet ved å kontrollere miljøforholdene rundt statuene, som temperatur og fuktighet.
• Restaurering: Skadde statuer kan repareres ved hjelp av spesialiserte metoder, hvor ekte materialer brukes for å gjenskape originalformen.
• Digitalisering: 3D-skanning og fotografering kan brukes for å dokumentere statuene i høy oppløsning, noe som gir mulighet for reproduksjon og studier uten å skade originalen.

Bruk av teknologi i bevaring

Moderne teknologi spiller en avgjørende rolle i bevaringen av egyptiske statuer. Ved hjelp av sensorer og datainnsamling kan forskere overvåke miljøforholdene i museer og lagringsfasiliteter. For eksempel viser data at endringer i fuktighet kan føre til alvorlig skade på steinstatuene. Ifølge en studie fra The Getty Conservation Institute, kan korrekt klimakontroll redusere skader på kunstverk med opptil 80%. Dette illustrerer viktigheten av å implementere teknologiske løsninger for å opprettholde stabile forhold.

Regulering og lovgivning

I Norge er bevaring av kulturminner regulert av Kulturminneloven, som har som mål å sikre vern av kulturhistoriske objekter. Selv om loven ikke spesifikt omhandler egyptiske statuer, gir den et rammeverk for bevaring av kulturarv generelt. Det er viktig at norske museer og institusjoner samarbeider med internasjonale organer for å utvikle retningslinjer og strategier for bevaring av slike statuer, særlig når de utstilles i Norge. Dette kan inkludere krav til forsikring, transport og utstillingsforhold.

Internasjonalt samarbeid og utdanning

Internasjonalt samarbeid er avgjørende for bevaringen av egyptiske statuer. Organisasjoner som UNESCO og International Council of Museums (ICOM) jobber for å fremme bevaring og utdanning. Norske institusjoner kan dra nytte av disse samarbeidene ved å delta i prosjekter og workshops som fokuserer på bevaringsteknikker. Videre kan utdanning av konservatorer og restauratorer gjennom spesialiserte programmer bidra til å styrke kompetansen innen feltet. For eksempel tilbyr Universitetet i Oslo kurs i bevaring av kulturarv, som kan være relevant for fremtidige bevaringsprosjekter.

[Les mer om bevaring av kulturarv her].